Konvolutter eller ikke konvolutter?



Konvolutter må vel være noe av det mest spennende som finnes. Tenk da... Slike små, hvite lommer, fulle av flekker fra flere mennesker som har satt sine merker på det. Med frimerker fra verden, med pent brettede linjer og diagonaler på kryss og tvers. Limt sammen, forseglet, tettet igjen for å holde på et budskap, en hemmelighet. Jeg synes konvolutter er helt fantastiske. De gjemmer ord og setninger som mennesker sluker. Noen får deg til å gråte, andre til å le.

Det er ikke det samme med e-post, telefonsamtaler eller sms. Nei, det er noe helt spesielt med konvolutter. De skjuler noe ingen andre får se. Man må vente i spenning på svar, lure på: kom det frem? Og inni disse små eller store konvoluttene finner man denne lille papirlappen. Bilde eller ikke bilde, tekst eller ikke tekst. Hilsener, gratulasjoner, innbydelser, reisebrev, osv. Det er noe sjarmerende med konvolutter. De er så mye mer elegante enn eposter, så mye lettere å ta vare på, så mye enklere å ta opp igjen. De bringer med seg minner. Men man glemmer dem, man kaster dem så fort brevet er ute av sin lille skattekiste. Det er trist. Konvolutter er jo nesten som klær. Gjemmer noe verdifullt, samtidig som de viser hva dette inni egentlig er, eller ikke er i noen tilfeller.

Hvorfor skriver vi nesten ikke brev lenger, og sender dem i konvolutter som lukter rart eller parfymert og som krøller seg i stormvær, mens de ligger og venter i postkassen på fomlete fingre, som alltids vil ødelegge dem uansett hvor forsiktige de prøver å være?

2 kommentarer

Thea Marie

04.nov.2011 kl.08:57

Jeg har aldri tenkt over konvolutter på den måten, men du har rett! Det er virkelig spennende med konvolutter og hva de skjuler. Det er ikke så ofte jeg får brev, men når jeg først får er det fryktelig spennende. Som regel er budskapet innvendig ikke like spennende. Ikke alltid konvolutten heller, når man ser at det er nok en regning fra ridetrener/stalleier, med navnet Thae Marie, ikke Thea, synlig på utsiden. Og innvendig ligger en beskjed som sier at man må betale noen tusen kroner for stalleie eller sprangtreninger. Da er ikke konvolutter så spennende lenger. Men, likevel...

Cecilia / Cecus

04.nov.2011 kl.12:20

Det er noe fantastisk med regninger også. Man er en del av et samfunn. Man gjør noe, bruker noe. Man er ikke usynlig (: Det er faktisk noen som ser deg og som passer på at alt går riktig for seg.

Skriv en ny kommentar

Cecilia / Cecus

Cecilia / Cecus

18, Drangedal

leser denne bloggen NÅ

Tom sine tanker...

Kategorier

Arkiv

hits