Å besvime i en drøm

Jeg drømte at jeg måtte ta bussen i natt... Jeg gikk på og besvimte... Så der lå jeg, midt i gangen, fullstendig klar over hva som foregikk rundt meg. Ingen hjalp meg, ingen sa noe. Eneste lønnsomme var at jeg slapp å betale, men så har jeg frikort så hva hjelper vel det... En person, en ukjent gutt (tror jeg?), som satt til høyre for meg sa noe. Jeg husker ikke hva han sa, men det virket som om han hadde medfølelse med denne livløse saken som lå på gulvet. Da jeg skulle av bussen reiste jeg meg, men mistet alle tingene mine. Jeg gikk ut av bussen, og så inn igjen for å hente disse. Ingen sa noe, men ventet tålmodige på min klønhet. Så gikk jeg hjem...

Det var en ekkel følelse å besvime, selv i drømme. For selv om kroppen kollapset totalt, fungerte synet mitt perfekt. Det var som å bli dratt ned av usynlige hender og bundet fast. En krampefølelse i kroppen, uten at jeg kunne kjenne noe smerte...

Da jeg våknet i dag følte jeg meg dårlig. Virkelig dårlig. Alt gikk tregt og alt var surrete. Jeg følte meg blind på en måte... Komfyren ville ikke fungere heller, så nå er jeg redd alt brenner ned.................. Asj, livet er morsomt innimellom.... Dette er ikke et av disse tilfellene

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Cecilia / Cecus

Cecilia / Cecus

18, Drangedal

leser denne bloggen NÅ

Tom sine tanker...

Kategorier

Arkiv

hits