Blodsprengte øyne

Jeg føler for å skrike høyt, men det vil kun resultere i hovne blikk fra mennesker jeg ikke kjenner. Jeg føler for å si noe, men det er ikke noe å si. Jeg prøver å hviske noe, men ingen hører. Jeg er tom. En gnagende sult spiser meg opp fra innsiden, og snart vil jeg ikke være mer. Det er ikke mer å si. Jeg er syk... Men jeg tror ingen kan se det, for hjertet mitt forteller meg at jeg må skjule det og hjernen kontrollerer musklene stramt. På den måten klarer jeg å stå og gå fremover med et våkent blikk. Et blikk som skremmer andre hvis jeg ikke passer på.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Cecilia / Cecus

Cecilia / Cecus

18, Drangedal

leser denne bloggen NÅ

Tom sine tanker...

Kategorier

Arkiv

hits