Night falls away, and day rise

Kjenner jeg trenger en liten ferie fra alt og alle, men ikke minst fra meg selv. Trenger å rømme vekk fra mine egne tanker, og mine egne meninger. Min egen frustrasjon blir værre for hver dag og jeg takler det ikke. For i bunn og grunn er vi alle alene, vi er alle vår egen sjef. Min bedrift går ikke akkurat så det suser nå, for å si det sånn. Jeg må stramme inn på disiplinen, men jeg vet ikke hvor eller hvordan. For hvordan endrer man sin virkelighet, når man ikke kjenner til andre? Hvordan finner man nåla i høystakken når man ikke vet hvilken høystakk man skal lete i? Jeg vet ikke. Kanskje nåla ikke ligger i en høystakk engang, hva gjør jeg da?

Jeg trenger en forandring, noe nytt, noe spennende. Noe som ikke skremmer meg og knekker meg sammen som isen på nordpolen. Jeg kan nesten høre braket innvendig når en diger kloss med frosset og pakket vann raser ned i havet under den, knust i tusen biter. Innvendig høres et drønn hver gang noe eller noen prøver å ødelegge meg. Det skumle er at de ikke engang vet at de eller det gjør det. For jeg er den eneste som hører at min egen verden går i oppløsning. Hva er en virkelighet? Og hvordan endrer man en?

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Cecilia / Cecus

Cecilia / Cecus

18, Drangedal

leser denne bloggen NÅ

Tom sine tanker...

Kategorier

Arkiv

hits