Å torturere...



Hun skriker. Men det er ikke den dempende surmumlingen som kommer ut, det er et høyt skrik. Et skrik fullt av sinne, frykt og desperasjon. En skjærende, hes lyd, uten ord. Et skrik som bærer på frustrasjon, panikk og smerte. Lyden knuser alt på sin vei, og fyller alle korridorene. Hun står der, lenket fast. Raslingen fra lenkene dunker i hodet og river opp øregangene.

Hun skriker med en knurrende underlyd, som om hun prøver å si noe, men er for sint til å få det frem. Hun trenger ikke si noe, jeg vet hva hun vil. Hun vil ut. Hun vil være fri. Jeg knekker sammen av utmattelse og av håpløshet. Jeg prøver å roe henne ned, men ender kun med å stenge døren. Jeg orker henne ikke, hun skremmer meg. En igjenstengt dør hjelper ikke. Man kan høre skrikene. En lyd som trekker ut all pusten din, som knaser rundt ryggraden og slår inn magen din. Det gjør vondt. Hun vet det gjør vondt. Det lille monsteret som gjemmer seg der nede i magen min ønsker å torturere meg. Hun gjør alt for å kunne bryte seg løs fra de rustne lenkene og løpe sin vei. Jeg vet ikke om jeg tør å sette henne fri, for jeg vet målet hennes, og jeg er usikker på om jeg kan takle henne uten kjettinger, som kobler henne sammen med en vegg. Men jeg er også usikker på om hun virkelig er i stand til å knuse meg fra innsiden, som et tørt blad i en kjempes hånd. Hun spiser meg opp med skrikene sine..

Skal jeg tørre å slippe henne fri? Eller rettere sagt: kan jeg?

3 kommentarer

Sandra

20.sep.2011 kl.10:04

Sykt bilde! Jeg likte det :)

Cecus

20.sep.2011 kl.18:57

Heh, takk... Men det er kanskje best å lese teksten før man kommenterer? Helheten....

Sandra

22.sep.2011 kl.16:32

Ja, men det er vanskelig å vite hva man skal si til det x) Du er flink til å skrive, ehm men det vet du jo. Og jeg håper du vil føle deg bedre og finner ut av det:)

Skriv en ny kommentar

Cecilia / Cecus

Cecilia / Cecus

18, Drangedal

leser denne bloggen NÅ

Tom sine tanker...

Kategorier

Arkiv

hits