STOPP! Din dumme, dumme hjerne!



"Namnam," tenker du. "Æsj," tenker jeg... Og jeg kan ikke skjønne hvorfor jeg tenker slik. Normalt sett er jeg en godtegris og et matvrak, men den siste uka har vært annerledes. Jeg har ikke hatt maltlyst, og det har nesten hendt at jeg har glemt å spise. Merkelig, og noe jeg aldri har opplevd før. Skremmer meg... Og spiser jeg blir jeg så altfor fort mett eller kvalm.

Samtidig har jeg denne ekle, kriblende følelsen som tar helt overhånd og styrer meg med jernhånd. Jeg klarer ikke gjøre noe. Samtidig føler jeg meg inspirert, energirik og skikkelig gira... Men jeg klarer ikke røre meg, for jeg vet ikke hva jeg vil. Jeg vet ikke hva som gir meg så mye energi at jeg sitter og hopper opp og ned i stolen... Ihvertfall innbiller hodet mitt at jeg gjør det, de rundt meg ser kun en person som sitter helt stille... Borte vekk i blikket og munnen er formet som en strek.

Hvorfor gjør jeg dette med meg selv? Hvorfor ødelegger jeg meg selv innvendig? Hvorfor lager jeg et kaos ut av ingenting? Når jeg er på toppen av verden, og jeg føler meg som sterkest, så knuses fjellet. En stein forsvinner og hele livsverket raser. Nå må jeg starte på nytt av. Og jeg vet at de rundt meg ikke liker meg når jeg er sånn som det her, det er som å snakke til en vegg. Jeg er litt usikker på hvordan jeg er, men vet at det ikke er gøy å henge rundt triste folk. Men hvorfor skjer det? Hvorfor renner begeret over? Ingenting spesielt negativt har skjedd i det siste. Var det skoa som sto feil vei igjen?

Jeg er så sykt lei alle krigene i hodet mitt.. Alle diskusjoene og kranglingen.. Jeg orker ikke alle skrikene og ropene.. Argumentene er så stille. De setter seg fast, de forsvinner, de ødelegger. Men hjernen sover aldri, hviler aldri, stopper aldri. Den river meg i to og ødelegger absolutt alt. Den fengsler meg, burer meg inne i et tomt rom. Et mørkt og kaldt rom uten vinduer. Jeg klarer ikke puste... Den eneste utveien er å kravle ned i armene til bestevennen min. En venn som egentlig ikke eksisterer...

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Cecilia / Cecus

Cecilia / Cecus

18, Drangedal

leser denne bloggen NÅ

Tom sine tanker...

Kategorier

Arkiv

hits