Jeg er lei av regn... Og da klikker hodet...

Det regner og det blåser, for å minne oss på at det er høst

Men hvor er den siste varmen, den siste trøst?

Sola gjemmer seg bak tunge lokk, den har glemt oss helt

Skyene pakker seg sammen, nekter blindt å bli delt

 

Det regner og det blåser, ruter blir knust og spredd

Det skremmer oss, fryser oss, gjør oss redd

Hvor er de flammende bladene? Den himmelblå frostpusten?

Her er kun klamme dråper rundt den siste gresstusten

 

Det renger og det blåser, jeg føler meg stille og rolig

Føler meg fri i stormen, for jeg vet at trolig

Ganske sikkert så åpnes portene og høsten trer frem

Og iskald oransje kan komme hjem

 

(må nesten le litt av spontandikt)

 

Én kommentar

silje ch :3

08.sep.2011 kl.07:34

eniig :c bra skrivd cec :3

Skriv en ny kommentar

Cecilia / Cecus

Cecilia / Cecus

18, Drangedal

leser denne bloggen NÅ

Tom sine tanker...

Kategorier

Arkiv

hits