Warriors



Søndag. Den evige søndag. Hviledagen. Den stille timen før alt braker løs. Jeg kan nesten se for meg landskapet foran meg. Rødglødende gressletter. Det er helt stille, vinden suser gjennom klærne og gjemmer seg for hva som kommer. Himmelen er grå, og ørsmå vanndråper tripper ned på hodet mitt. Troppene står klare, på rad og rekke. Noen til hest, andre til fots. Rustningen skjelver utenpå min kaldsvette kropp og sverdet i hånden dirrer. Et grøss jager gjennom kroppen og kiler seg vei til toppen av hodet. Alt går i sakte film, alt stopper opp og jeg kan telle de små vanndråpene. Så lette, runde og nakne. Det er fem tropper som må jages ned, før jeg kan hvile en dag. Så er det pån igjen. Første kampen er hard fordi kroppen min er utslitt etter forrige. Andre og tredje kamp er værre. Det er da motet synker. Fjerde kjempes i en død kropp, mens femte kamp lyser alt opp igjen og bringer liv inn i musklene og tankene. Dette er krig. Krigen til fremtiden.

Akk ja. Uken kommer, kampen må kjempes. Men jeg legger meg ikke ned. Det er dette jeg er født til og det er dette jeg må klare for å bevise for samfunnet at jeg har noe de trenger. Jeg må kjempe ned alt jeg ser, for så å stå alene igjen på den største toppen av dem alle. Håper bare jeg kommer så langt. Jeg skal prøve med alt jeg har av krefter å nå mitt mål!

Én kommentar

silje christina h. t.

04.sep.2011 kl.15:03

kunne ønske søndag var like avslappende og hellig som før i tida

Skriv en ny kommentar

Cecilia / Cecus

Cecilia / Cecus

18, Drangedal

leser denne bloggen NÅ

Tom sine tanker...

Kategorier

Arkiv

hits