Selvmord...

"Hvis du legger deg ned, så skyter jeg deg her, ved brystet, så vil du dø. Kanskje du må vente i 30 minutter da..."

Jeg la meg ned på gulvet jeg... Hørte en skjelvende hånd om pistolen. Jeg tenkte ikke på noenting. Så kom smellet og en intens smerte i brystet. Det ble varmt og jeg fikk vanskeligheter med å puste. Det satt noen rundt omkring i rommet, men jeg orket ikke se hvem. Bortsett fra en ekkel kribling i brystet og tåkelagte øyne var jeg helt fin. Så kom trettheten og jeg tenkte at nå er alt over. Jeg lukket øynene, og ventet. Jeg skled inn og ut av mørket, en blanding mellom å sove og å være levende død. Jeg ventet på at bevisstheten skulle miste taket.

Så forsvant alt. Men kort tid etter våknet jeg igjen. Kjente et stikk i brystet, noe prikket meg i hodet. En tanke... Hvorfor skulle jeg dø? Hva var grunnen? Jeg kunne ikke komme på noen. Plutselig kjente jeg en trang til å reise meg. Beina var ustøe, kroppen klam og slapp. Jeg subbet ut på gulvet, følte meg som en syk person, jeg ville sove.

Jeg kom til å tenke på brystet mitt. Jeg løftet hånden for å flytte genseren. Jeg klarte ikke se på det. Et ekkelt, lite kjøttsår med blodig kant. Magesyren krøp opp i halsen og etterlot en sur smak i munnen. Et grøss løp gjennom ryggraden og fikk meg til å bøye meg ned i en sittende stilling. Det var runddans i mellomgulvet og noe tungt i hodet dro meg ned i gulvet. Jeg måtte komme meg til lege, straks. Jeg trengte mamma! Det var nå tårene smøg seg opp i øyekroken. Jeg ville ikke dø! Som et blindt dyr snublet jeg meg bortover. Usikkerheten på om jeg ville dø eller ikke hang over meg som en laken, det kvalte meg. Jeg trengte noen nå! En som kunne trøste meg og si at alt ville bli bra. Smerteskrik sprang opp og ned i kroppen, skylte over meg som bølger og fikk meg til å knekke sammen utallige ganger. Og endelig, der sto mamma i døren. Men hva sier man til en mor, når man har prøvd å tatt sitt eget liv?

 

Det marerittet jeg beskrev over topper listene mine over ekleste. Jeg har aldri vært så redd. Jeg har aldri hatt så panikk før. OG det er vel en grunn til at jeg sitter klokka seks om morgenen og blogger... Ha en god dag da.................

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Cecilia / Cecus

Cecilia / Cecus

18, Drangedal

leser denne bloggen NÅ

Tom sine tanker...

Kategorier

Arkiv

hits