Og så kom juli



Rundt seks-tiden i dag ble photoshop, nok en gang, funnet med et bilde. Bildet er blitt sterkt voldtatt og ser ikke ut. Stakkars bilde...

Jaja, nå er klokka snart sju. Jeg er sulten. Det er fredag, en dag jeg elsker. Jeg elsker ikke fredag i dag. Fredag i dag minner meg på at det er lørdag i morgen. En dag som kommer før den forferdelige søndagen, som er det siste trappetrinnet før man går inn i mandagen. Så fortsetter man inn i en uendelig korridor som aldri ender. Før trappen nedover kommer igjen. Fredag, lørdag, søndag, og så er man nede i neste etasje. Neste korridor. Og sånn fortsetter det, helt til det ikke finnes flere etasjer igjen og man blir nødt til å begrave seg ned i jord og skitt og ligge der i all evighet. For når man først er inn i en korridor, så stenges døren bak og man klarer ikke snu.

Jeg føler at jeg går så altfor fort gjennom disse korridorene og trappene. Jeg løper, håper på at neste korridor kanskje inneholder en annen farge enn grå. At den neste trappen er litt skjev eller laget av noe annet enn metall. Håper at neste korridor kanskje inneholder et vindu. Men neida, ingenting. Hvis jeg hadde sett etter hadde jeg kanskje sett en sprekk, et musehull, en ripe, noe?

Jeg er lei av å løpe, jeg er lei av å vente. Jeg aner ikke hva jeg vil. Jeg vil kaste opp av mine egen forvirring. Kaste opp fugler fra juli. Så vil jeg se på dem fly inn i solnedgangen, mens jeg sitter på en øde strand uten folk. Jeg vil kjenne luften under vingene deres i ansiktet mitt og høre dem synge en god natt-sang. Så vil jeg våkne opp i en korridor full av farger. Jeg orker ikke dette sort-hvitt mønsteret lenger, men jeg klarer ikke å stoppe å løpe nedover etasjene. Jeg løper i blinde. Jeg løper i stillhet, med munnen lukket. Et munn full av fugler som må ut og fly. Jeg er redd for å slippe dem ut. Jeg aner ikke om det kommer kråker eller duer ut. Jeg er døv, stum og blind. Løper i en retning; mot døden, uten å se meg om. Jeg er klar over at det er mange, mange etasjer igjen. Problemet er at jeg ikke ser forskjell på noen av korridorene bak meg. De er alle like. Jeg ønsker jeg hadde sett bedre etter, problemet er at jeg ikke vet hva jeg skal se etter...

 

Én kommentar

silje ch.

25.feb.2011 kl.22:03

awww, så bra skrevet cecilia D: <3 søte...

kjempekult bilde D: <3

det minner mer om sommer :c jeg vil ha sommer!

Skriv en ny kommentar

Cecilia / Cecus

Cecilia / Cecus

18, Drangedal

leser denne bloggen NÅ

Tom sine tanker...

Kategorier

Arkiv

hits