Please, don't leave me!



I dag var det ikke verdens fineste vær... Det var isete veier, plaskete fortau og klissete snø overalt, og det småregnet vel litt her og der til visse tider. Himmelen var ganske så grå og trist og lyset slapp ikke helt til, noe som resulterte i en mørk dag. Meeeen vinden var borte! Denne iskalde, rivende vinden som gnager seg gjennom klærne og klemmer ut all luft hadde lagt seg til ro. Den eneste vinden jeg kunne kjenne i dag var den svale, friske og rolige vinden som bare er der for å minne oss på at vi lever. Den samme vinden man finner ut ved havet en deilig sommerdag, bare uten den karakteristiske saltlukten, og den deilige varmen som kiler på bare ben. Jeg ble rett og slett glad da jeg gikk ut av døren. Istedet for å få meg en hard en på trynet, ble jeg ønsket velkommen av vinden i dag, og jeg klarte å komme meg til skolen uten å ha blitt klort ihjel av de skarpe, kalde fingrene som visse folk kaller for vind. Håper våren er rett rundt hjørnet... Hee hee heeee heeeeeeeee...

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Cecilia / Cecus

Cecilia / Cecus

18, Drangedal

leser denne bloggen NÅ

Tom sine tanker...

Kategorier

Arkiv

hits