Helvete og himmel?



Ok, nå er ikke jeg en slik person som virkelig tror på himmel og helvete i sammen med gud... Men jeg er jo fullt klar over at det finnes en himmel, det finnes en indre kjerne i jorda (eller hva det heter) og vi kommer alle til å dø... Mitt spørsmål er da: Er helvete varmt eller kaldt? Er himmelen perfekt?

Skal jeg svare på disse spørsmålene vil min konklusjon bli at ingen av delene eksisterer. Jeg brant meg på hånden senest i går, og det å kjenne disse elektriske støtene rive opp i huden din på hånden, og den forvirrende følelsen man får som rykker til i hånden. Den sviende følelsen; den er ikke god. Men den iskalde hånden som kryper opp i sokkene dine, de kalde armene som holder om ansiktet ditt så luften tetner og vært åndedrag danner istapper i lungene, den er heller ikke god. Så hverken ekstrem kulde eller ekstrem varme er noe behagelig, samtidig som vi trenger begge deler. Hva er værst? Å brenne i hjel eller å fryse ihjel? Og hvorfor skal begge elementer være så vakre, og samtidig så farlige? Jeg har mange ganger hatt lyst til å strekke hånden inn i et hav av gyldne flammer som danser rundt sitt offer og sluker det i et sort mørke, men jeg har jo litt vett i hodet. Ofte holder jeg meg inne fordi jeg vet at tærne troligvis står i fare for å forsvinne i den iskalde, glitrende snøen som ligger helt stille og bare lyser opp. Helvete kan ikke være en blanding? Da blir det jo som å leve på jorda, er jorda helvete?

Og når det kommer til himmelen... Fra mitt ståsted som et lite individ på denne store planeten vår, så virker himmelen uendelig stor og tom. Det er på en måte vakkert, på en annen måte trist. Finnes det noen "himmel"? Et perfekt sted vi ender på når vi ligger syv fot uner jorda eller blir spredd med vinden eller hvordan vi velger å ende livet... Ingenting er perfekt, eneste måten å overleve på er å vite at ingenting er perfekt. Hva er perfekt? Er det å leve i et liv uten bekymringer, der alle elsker alle og man blir overfalt med smil og klemmer og rosa skyer svever over de grønne enger? Nei, ingenting er perfekt. For man lærer av sine feil, feiler man ikke så lærer man heller ikke. Lærer man ikke, så lever man ikke. Livet er rart, og døden er rarere. Hvor ender vi? Går det an å bli borte? Og hvor er borte? Jeg er glad jeg ikke vet det, for hadde jeg visst alt ville livet blitt meningsløst. Da hadde jeg ikke hatt noen sti å gå, ingenting å si, høre eller føle. Jeg hadde ikke hatt noe behov for å leve... Tiden får vise...

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Cecilia / Cecus

Cecilia / Cecus

18, Drangedal

leser denne bloggen NÅ

Tom sine tanker...

Kategorier

Arkiv

hits