Boble

I dag regnet det, men det gjorde ikke noe. I dag var det mørkt, men jeg brydde meg ikke. I dag var det meste rundt meg trist, men jeg merket det ikke. Fordi regnet omringet meg ikke som en kald, kvelende og våt hånd. Mørket slukte ikke hjernen min og erstattet alt med frykten for det ukjente. Og det som var trist, ble borte i det gode. I dag tenkte jeg ikke.

Det var som den drømmen jeg hadde for lenge siden. En drøm som bestod av en gjennomsiktig melkehvit himmel, en tom og ren himmel. Bakken var dekt av lilla og rød lyng, overalt! Den mykeste, deiligste lyngen og mosen du kan tenke deg. Og vinden var kjølig og frisk. I denne drømmen lå jeg på lyngen, under himmelen med vinden på alle kanter. I denne drømmen forsvant alt som heter tanker. Bokstavelig talt, jeg så dem forsvinne, de svevde oppover og oppover helt til de ble borte.

Jeg vil leve i den drømmen, et liv uten å tenke. For når man tenker så finner man problemer, finner man problemer finner man løsninger, og finner man løsninger oppstår flere problemer. Og jeg liker ikke problemer, men jeg liker løsninger enda mindre. Løsninger finnes det så mange av og det å bare velge en er umulig for meg. Og der kommer problemet tilbake igjen; tanker. Og ofte ender tankene på den negative siden. Hvem vet hvorfor.

Jeg er en sånn fornuftig person, for det meste. Kanskje litt mer moden enn alderen min tilsier? Jeg liker å finne løsninger, men kun en! Jeg liker å skille på positiv og negativ, rett og galt, ja og nei. Men bare hvis det kun er et alternativt som er riktig. For når jeg først setter i gang en tankeprosess, så klarer jeg ikke stoppe. Det forgreiner seg som en pest, nye tanker oppstår, de blander seg med gamle, de gamle fosvinner og de nye mister mening. Når de nye mister mening faller treet som har oppstått sammen, for så å vokse i en annen retning og slik fortsetter det til disse greinene av tanker er så rotete at man mister bevisstheten og enten sovner eller faller om.

Men jeg vet det finnes håp, for jeg klarer å ta en pause innimellom. En gang i blant skjer det noe som får meg på bedre humør, uten at jeg vet hvorfor. Jeg vil ikke vite hvorfor. Jeg liker den sløvheten som henger over meg, som pakker meg inn i en boble av søvn og tankeløshet.

I dag regnet det, men det gjorde ikke noe. I dag var det mørkt, men jeg brydde meg ikke. I dag var det meste rundt meg trist, men jeg merket det ikke. Fordi regnet omringet meg som en slags trøst som holdt meg distrahert fra mitt eget tankesurr. Mørket gjemte alt synlig slik at jeg ble blind for inntrykk. Og det som var trist, var ikke lenger trist fordi tankene mine var borte, gjemt vekk. For en liten stund.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Cecilia / Cecus

Cecilia / Cecus

18, Drangedal

leser denne bloggen NÅ

Tom sine tanker...

Kategorier

Arkiv

hits