Novelle

Lite liv


Det summer i ørene mine. Ganske høyt og litt skjærende. Jeg sitter, halvveis ligger i en rød solseng ved bassenget. Donald- bladet og det rosa håndkleet har krøllet seg sammen i enden av sengen. Solen brenner på himmelen. Det lange håret mitt klistrer seg fast på ryggen, men det gjør ikke noe. Det er varmt og deilig.

 

Det er ikke så mye bråk, som det vanligvis er på hoteller. Et par barn leker på den andre siden av bassenget, noen voksne snorker i de andre sengene og summelyden som kommer fra høyre hvisker inn i øret mitt. Jeg hadde følt meg helt avslappet, hvis bare akkurat den lyden kunne forsvunnet.

 

Plutselig er det noen som puster tungt foran meg. Jeg åpner de sammenklistrede øynene. En liten gutt med fregner og lys lugg står med hendene på knærne og peser. Ansiktet er rødt av utmattelse, hete og sinne. Han ser seg rundt. Så får han øye på en veldig liten fyr til høyre for meg, som svirrer rundt noen senger. Han er mørk, spinkel og kikker nervøst rundt seg med store øyne. Den pesende gutten retter seg opp og går mot ham. Den mørke får øye på han og flyr raskt opp fra solsengen han akkurat hadde satt seg på.

 

Gutten med lys lugg begynner å løpe etter den lille, men han blir fort hengende etter. Den lille fyren svirrer rundt omkring med gutten i hælene. Ingen av de voksne ser opp fra sengene sine, bare snorker videre. Jeg begynner å lure på om det bare er en slags lek, men så begynner den lyshårete å veive og slå med armene. Den mørke smetter elegant unna og flyr forbi sengene der de feite, rosa menneskene ligger og breier seg ut. Turistene som ikke gjør annet enn å slikke sol og drikke dyre, pene drinker fra baren, med små paraplyer i.

 

Gutten er mindre elegant og river ned to jordbærdrinker, slik at de små paraplyene forsvinner ut i bassenget og drikken spruter ut over det hele. Noen voksne banner lavt, men bryr seg ikke mer om den farlige jakten mellom den lyse og den mørke. De er for opptatt med å gni vekk drinken og mumle noe om penger og unødvendighet.

 

Fregnegutten biter tennene sammen. Flere slag følger, men han treffer ikke. Den spinkle virker redd og ser mer og mer nervøs ut. De flyr rundt bassenget en gang og stopper rett foran meg. Lydene av pust, føtter mot flis og summing er de eneste lydene jeg kan høre nå. Jeg er helt oppslukt av jakten mellom dem.

 

Så kommer slaget. Han treffer hardt. Den mørke sjangler litt og faller ned mot bakken. De nervøse øynene blir borte og det virker som om de tynne bena knekker sammen under ham i det de treffer bakken. Han med lyst hår tørker svetten vekk fra pannen og rynker på nesen med fregnene. Han ser på meg og smiler. Smilet er bredt, og de skjeve melketennene hans synes mellom de smale leppene.

 

Jeg smiler tilbake. Vet ikke helt hvorfor. Det kjennes... naturlig ut. Han ser ned på offeret sitt. Det lille, mørke og spinkle vesenet ligger stille. Livløst. Inne i meg skriker spørsmålene: «Hvorfor? Hva hadde han gjort deg?! Han var uskyldig?!» Men jeg bare fortsetter å smile, uten å si noe. På andre siden av bassenget fortsetter barnelatteren og ved siden av meg snorkingen. Alt er som før. Nesten. Den eneste merkbare forskjellen er den irriterende summelyden i ørene mine. Den er helt borte.

 

«Jeg fikk han!» roper gutten og drar hånden gjennom det glinsende håret. Øynene er oppspilte og han smiler fortsatt. Jeg smiler visst fortsatt jeg også, selv om jeg innerst inne ikke vil. Et lite liv var gått tapt, og jeg sitter og smiler av det. Skam og fortvilelse skylder gjennom magen min. Han løfter foten og tråkker på det lille, mørke, nå døde vesenet. Det knaser i beina.

 

«Jeg fikk den helsikes flua!» Ler han og går sin vei, mens jeg sitter igjen med et taust smil om munnen og øynene klistret på, den nå døde, flua. Ekkoet av guttens stemme har tatt over summelyden og gjaller nå gjennom ørene. «Jeg fikk den helsikes flua!» Latteren er uutholdelig.

 

 

 


♦ The end ♦

 

Én kommentar

Karine

14.mar.2010 kl.21:15

du er irriterende flink... :)

Skriv en ny kommentar

Cecilia / Cecus

Cecilia / Cecus

18, Drangedal

leser denne bloggen NÅ

Tom sine tanker...

Kategorier

Arkiv

hits